Hopp til hovedinnhold
Norges riksvåpen

Riksmekleren

Nettstedskart
Søk  
 

Ord og uttrykk  
Forbundsvise oppgjør

Det enkelte fagforbund utarbeider selv sine krav og forhandler på egen hånd med tariffmotparten om kravene.




Tidligere nyheter  

Logg inn

Ord og uttrykk i tarifforhandlinger og meklinger

Nedenfor er det samlet definisjoner og beskrivelser av ord og utrykk som ofte brukes i tarifforhandlinger og meklinger.

Arbeidskamp

Se streik og lockout


Arbeidsnedleggelse

Se streik


Arbeidsstenging

Se lockout


Dagtidsaksjon ("dagsing")

Arbeidstempoet settes ned, og lønna reduseres tilsvarende. Brukes i bedrifter der man har lokale avtaler om tillegg til minstelønn basert på produktivitet. Slike aksjoner er lovlige.


Fellesoppgjør

Tarifforhandlinger der flere fagforbund forhandler i fellesskap. Avstemningene over resultatet foregår under ett.


Forbundsvise oppgjør

Det enkelte fagforbund utarbeider selv sine krav og forhandler på egen hånd med tariffmotparten om kravene.


Fredsplikt

Fredsplikten er sentral i arbeidstvistloven. I § 8 andre ledd heter det: "Interessetvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp før vilkårene i §§ 18 og 25 er oppfylt. Gjelder interessetvisten revisjon av tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for denne være utløpt." Fredsplikten er også nedfelt i hovedavtalene.

Streik eller lockout må ikke iverksettes før det er gitt plassoppsigelse og oppsigelsesfristen som følger av denne er utløpt, og ikke i noe tilfelle før fire virkedager har gått fra riksmekleren har mottatt melding om at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt, eller at plassoppsigelsen er utvidet, jf. §§ 16 og 17. 

Rettstvister, jf. arbeidstvistloven § 1 bokstav i, skal, dersom de ikke løses ved forhandlinger eller ved voldgift, avgjøres av Arbeidsretten.


Frontfag

Representative fag innen konkurranseutsatt sektor som er først ute i lønnsoppgjørene, og som anses å være normgivende for lønnsutviklingen ellers i samfunnet.


Hovedavtale

En hovedavtale er første del av alle tariffavtaler som er eller blir opprettet mellom de organisasjoner som hovedavtalen omfatter. Hovedavtalene tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet. De inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, men regulerer ikke lønn. Den gjelder normalt for 4 år av gangen. Hovedavtalene i arbeidslivet er styrende for reguleringene av andre avtaler.


Hovedtariffavtale

Hovedtariffavtaler er offentlig sektors landsomfattende tariffavtaler mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.


Indeksregulering

Indeksregulering er justering av lønninger eller andre beløp avtalt i penger i samsvar med prisstigningen, uttrykt ved en prisindeks. Tariffavtaler kan inneholde bestemmelser om å regulere lønningene i tariffperioden i forhold til prisstigningen (målt ved konsumprisindeksen), enten automatisk eller gjennom forhandlinger.


Interessetvist

En interessetvist i arbeidslivet er uenighet om lønns- og arbeidsvilkår.


Kjøpekraft

Den nettoinntekt man har igjen når skatter og prisstigning er trukket fra. Kalles også disponibel realinntekt.

Vesentlige faktorer i utviklingen av kjøpekraft er lønn, priser, skatt, avgifter, overføringer og renteutvikling. For å oppretthold kjøpekraften må lønnsutviklingen samsvare med utviklingen av de andre faktorene. Skal kjøpekraften økes, må lønnsutviklingen være høyere.


Kombinerte oppgjør

Dette er tariffoppgjør der myndighetene går inn som en tredje part i oppgjøret. En del av et lønnskrav kan bli innfridd med forskjellige tiltak fra myndighetenes side som for eksempel skattelettelser, subsidier, prisreguleringer etc.

Myndighetene krever vanligvis at organisasjonene samordner sine krav og forhandlinger i kombinerte oppgjør ettersom myndighetenes bidrag vil gjelde alle lønnstakergrupper.


Lavlønnsgaranti

I tariffavtaler i en del lavlønnsbransjer er det bestemmelser som garanterer en lønnsutvikling på linje med andre slik at forholdet mellom lønnsnivåene opprettholdes. Garantien er utformet på ulike måter, hovedforskjellen er om den er i forhold til egen bransje eller i forhold til industrien. En annen forskjell er om tillegget bare skal gis til de som har en lønn under et visst nivå eller til alle i en bedrift eller en bransje hvis snittet er under et visst nivå.


Lockout (arbeidsstengning)

Lockout er arbeidsgivers kampmiddel. Arbeidsgiver utestenger arbeidstakerne helt eller delvis fra deres arbeidsplass. Her gjelder de samme reglene og frister som når det gjelder adgang til å streike (se mekling). En lockout kan iverksettes ved kollektivt varsel til vedkommende arbeidstakerorganisasjon med virkning for denne organisasjonens medlemmer, eventuelt bare i nærmere angitte bedrifter. Som ledd i en lockout kan de utestengte arbeidstakere bli forsøkt hindret i å få annet arbeid


Lønnsglidning

Lønnsglidning angir forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Lønnsglidningen blir dermed en restpost.

Lønnsglidning er et sammensatt lønnsbegrep som bl.a. kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste pga. økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid eller strukturelle endringer i sysselsettingen, f. eks. gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå.


Lønnsnemnd

Lønnsnemnd kan være både frivillig og tvungen. Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. For eksempel fordi de ser at de ikke kommer til noen løsning selv etter mekling. Resultatet blir da overlatt til en tredje part for avgjørelse.

Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd som kan ta seg av slike saker, jfr. Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Denne kalles Rikslønnsnemnda og har en formann og åtte andre medlemmer. Formannen og fire medlemmer blir oppnevnt av regjeringen for tre år. Ett av medlemmene skal komme fra arbeidstakersiden og ett fra arbeidsgiversiden. I tillegg utpeker partene i den enkelte tvist hver to medlemmer. Ved avgjørelsen deltar kun fem medlemmer: de tre nøytrale medlemmene, ett medlem fra arbeidstakersiden og ett medlem fra arbeidsgiversiden. Partene skal på forhånd ha bestemt hvilke av partsrepresentantene som skal stemme.

Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov. Dette betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda. Internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd. Slik disse tolkes, er det bare adgang til å gripe inn i arbeidskonflikten dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (vitale samfunnsinteresser).

En kjennelse avsagt av Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.


Lønnsoverheng

Lønnsoverhenget angir hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg igjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkinger ellers blir imidlertid normalt gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper fra ett år til det neste ved tariffoppgjør.

Størrelsen på overhenget kan variere betydelig mellom områdene og mellom år. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året. Det statistiske grunnlaget for beregningene varierer også mellom næringsområder og tariffområder. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkingsspørsmål.


Mekling

Tariffoppgjør der partene ikke kommer til enighet - eller tvister om opprettelse av tariffavtaler - er etter visse regler gjenstand for tvungen mekling, jfr. arbeidstvistlovens paragraf 19, jf. § 20, og tjenestetvistlovens paragraf 14. Tvungen mekling etter arbeidstvistloven foretas av offentlige meklere (Riksmekleren eller en av de 16 oppnevnte meklere).

Riksmekleren har som oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Ansvar og arbeidsoppgaver til riksmekleren er fastlagt i arbeidstvistloven. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt og derved bevare arbeidsfreden.

For å kunne starte en arbeidskamp må konfliktvarsel sendes motparten. Som regel er det arbeidstakersiden som varsler plassoppsigelse. Slikt varsel må også sendes til meklingsinstitusjonen. I følge arbeidstvistloven må riksmekleren i løpet av 2 dager ta standpunkt til om det skal legges ned foreløpig forbud mot arbeidsstans. Et slikt forbud nedlegges hvis riksmekleren antar at ”arbeidsstansen enten på grunn av bedriftens art eller på grunn av sitt omfang vil medføre ”skade for almene interesser”. Praksis er at forbud nedlegges ved konflikter knyttet til landsdekkende tariffavtaler.

Etter at et midlertidig forbud mot arbeidsstans er nedlagt sier arbeidstvistloven at meklingen må pågå i minst 10 dager før en av partene kan kreve den brutt. Deretter har mekleren 4 dager til å avslutte meklingen. Dette betyr at det minst vil gå 14 dager fra det midlertidige forbudet mot arbeidsstans til en konflikt kan bryte ut.

I følge tjenestetvistloven, som gjelder for statsforvaltningen, kan ikke arbeidskamp iverksettes så lenge mekling pågår. Her har riksmekleren inntil 14 dager på seg fra det orienteres om forhandlingsbrudd til meklingen starter. Deretter må meklingen pågå i minst 14 dager før en av partene kan kreve den avbrutt. Etter meklingsbrudd har mekleren ytterligere 7 dager på seg til konflikt kan iverksettes. Ved nedleggelse av midlertidig forbud mot arbeidsstans i kommunesektoren kan riksmekleren beslutte at fristene i tjenestetvistloven og ikke arbeidstvistloven skal gjelde for meklingen.


Mellomoppgjør

I tariffavtaler har det vært vanlig å ha en bestemmelse om å regulere lønningene midt i tariffperioden i forhold til pris- og lønnsutviklingen for 1.avtaleår, den økonomiske situasjonen og utsiktene for 2.avtaleår.


Minstelønn og minstelønnsavtaler

Minstelønn er en nedre lønnsgrense som garanteres i en tariffavtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver. Ingen som omfattes av tariffavtalen, skal kunne lønnes lavere enn minstelønn. Minstelønnsavtaler forutsetter normalt at det skal kunne gis tillegg til minstelønn gjennom lokale forhandlinger etter visse kriterier, som bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.

Slike avtaler er mest vanlige i industrien


Månedslønn

Månedslønn (månedsfortjeneste i alt) omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser, provisjoner o.l. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i "månedsfortjeneste i alt".

"Månedsfortjeneste i alt" er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk.

I privat sektor bygger statistikken på opplysninger fra et stort utvalg av bedrifter på et tellingstidspunkt, normalt 1.oktober. For stats- og kommuneansatte produseres lønnsstatistikken ved hjelp av registeropplysninger. I offentlig sektor er også lønnsopplysningene normalt per 1. oktober.

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, opsjoner og fordeler ved aksjer til underkurs, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende.

Utbetalt avtalt lønn omfatter den faste lønnen som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Utbetalt avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg skal inkluderes i denne lønnsarten.

Uregelmessige tillegg er som regel tillegg knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider, og gis i privat sektor og i helseforetakene (fra og med 2004) som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet (normalt 1.oktober). Uregelmessige tillegg omfatter blant annet tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

For stats- og kommuneansatte omfatter faste- og variabel tillegg det som er opptjent i måneden før tellingsmåneden, og ikke et gjennomsnitt over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet slik som uregelmessige tillegg i privat sektor.

Bonuser og provisjoner mv. omfatter tillegg som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Andre eksempler på lønnsarter under denne posten er overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme.

Overtidsgodtgjørelse omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og som godtgjøres med et tillegg til den avtalte lønnen.


Normallønn og normallønnsavtaler

Tariffavtaler med fast lønnsregulativ kalles ofte en normallønnsavtale. Slike avtaler forutsetter i utgangspunktet at det ikke skal avtales tillegg utover normallønnen, dersom ikke slikt tillegg bygger på en produktivitetsavtale som gir de ansatte som gruppe belønning (bonus) for ekstra innsats. Normallønnen er bindende for begge parter.

Slike avtaler er vanlig i staten og i kommunene, men også i deler av privat sektor.


Overenskomst

Overenskomst er en skriftelig avtale mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjon eller en enkeltarbeidsgiver om lønns- og arbeidsvilkår.

Se også hovedavtale og tariffavtale


Plassfratredelse

Det antall plassoppsagte som faktisk tas ut i streik (lockout). Normalt meldes det plassfratredelse senest fire dager før meklingen må avsluttes og arbeidskamp kan iverksettes (se mekling).


Plassoppsigelse (arbeidsoppsigelse)

Individuelle arbeidsavtaler for medlemmene av en arbeidstakerorganisasjon sies opp for å kunne iverksette streik. Eller: en arbeidsgiverorganisasjon (eller en arbeidsgiver) sier opp arbeidstakere for å kunne iverksette lockout. Ved brudd i forhandlinger om ny eller revidert tariffavtale vil en av partene (nesten alltid arbeidstakersiden) gå til plassoppsigelse. Riksmekleren skal umiddelbart få melding om plassoppsigelsen slik at mekling kan gjennomføres. Plassoppsigelse må derfor meldes senest 14 dager før arbeidskamp kan starte, jfr. Arbeidstvistlovens bestemmelser om meklingsfrister. I staten er også fristen 14 dager ifølge gjeldende hovedavtale.


Reallønnsvekst

Lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra.


Samordnet oppgjør

Tarifforhandlinger som foregår ved at en hovedsammenslutning forhandler samlet for alle tilsluttede forbund om generelle krav, eventuelt ved at forbundene forhandler om spesielle saker i sine avtaler. Avstemning om resultatet er som regel felles, men kan skje forbundsvist.


Streik (arbeidsnedleggelse)

Streik er arbeidstakernes kampmiddel. Arbeidstakere stanser i fellesskap arbeidet helt eller delvis. Her gjelder de samme regler og frister som adgang til lockout (se mekling). En streik kan iverksettes ved kollektivt varsel fra arbeidstakerorganisasjonen til vedkommende arbeidsgiverorganisasjon (eventuelt bedrift) med virkning for de bedrifter som er omtalt.


Tariffavtale

Tariffavtale er en avtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon om lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold. Del I består som regel av hovedavtalen, mens del II består av overenskomsten og de særavtaler som er knyttet til denne.

Avtalen skal opprettes skriftlig og inneholde bestemmelser om utløpstid og oppsigelsesfrist. Sies avtalen opp, må det skje skriftlig. I tariffavtaleperioden gjelder fredsplikt.

Se også hovedavtale og overenskomst.


Tariffmessig lønnsøkning

Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner.

Tariffmessig lønnsøkning kan være generelle tillegg, lavlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger. Tilleggene gis fra en gitt dato og kalles derfor ofte ”per datotillegg”.


Årslønn

Samlet lønn, eksklusive overtidsgodtgjørelse og naturallønn, en lønnstaker oppnår hvis vedkommende har utført et avtalefestet normalårsverk og det er et normalt antall arbeidsdager i året.

Årslønn er det sentrale lønnsbegrepet i inntektsoppgjørene og benyttes av Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistikk for årslønnsnivå er basert på månedslønnstatistikken (normalt for oktober) for vedkommende år, dvs. oppgaver over time- eller månedsfortjeneste eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg. En kan dermed anslå økningen i månedsfortjenesten siden oktober året før. For å kunne beregne årslønn må en i tillegg ha informasjon om når i perioden lønnsendringer har funnet sted. Dette anslås på grunnlag av informasjon om reguleringspunkter i tariffavtaler og kunnskap om når lokale og individuelle lønnsreguleringer normalt finner sted etc.

TBU og SSB beregner lønnsnivå både for heltidsansatte, dvs. for lønnstakere som har utført et fullt normalt årsverk, for deltidsansatte og per beregnet årsverk. Et fullt normalt årsverk svarer imidlertid ikke til det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper For å kunne sammenlikne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønnen til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid (heltidsekvivalenter). Begrepet "per årsverk" omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

En lønnstaker vil normalt ha en del fravær i løpet av året. Ved beregning av årslønn forutsettes det at det gis full lønn under ferie, sykefravær, permisjoner mm.


Årslønnsvekst

Årslønnsvekst for en gruppe av arbeidstakere angir endringen i gjennomsnittlig årslønn fra et år til det neste.

Årslønnsveksten for en gruppe kan, i tillegg til lønnsutviklingen for den enkelte arbeidstaker, være påvirket av strukturendringer. Eksempler på dette er endringer i sammensetningen av arbeidskraften (for eksempel kvalifikasjoner/utdanning, alder og kjønn), endringer i stillingsstruktur, endret omfang av skiftarbeid og forskyvinger i timeverkene mellom bransjer/bedrifter med ulikt lønnsnivå.

Årslønnsveksten er det sentrale begrepet i lønnsforhandlinger og mekling. Internasjonale sammenligninger av årslønnsveksten er viktige i lønnsoppgjørene. Utviklingen i årslønnen for frontfagene står sentralt i forhandlinger og meklinger for de andre gruppene.

I lønnsforhandlinger og meklinger står sammenhengene mellom årslønnsvekst, tariffmessig lønnsøkning, lønnsglidning og overheng sentralt. Sammenhengene er slik:

Årslønnsveksten =
gjennomsnittlig tariffmessig lønnsøkning fra ett år til det neste +
lønnsglidningen fra ett år til det neste,

eller

Årslønnsveksten =
overhenget inn i året +
bidrag til årslønnsveksten fra tarifftillegg i året +
lønnsglidningen gjennom året.

I tarifforhandlinger og mekling er det årslønnsveksten beregnet som summen av overheng og tarifftillegg og lønnsglidning gjennom inneværende år som legges til grunn. Bidraget til årslønnsveksten fra tarifftillegg og lønnsglidning gjennom året før inngår i overhenget. Antakelser om bidraget fra lønnsglidningen i inneværede år baseres på historiske erfaringer, mens bidraget til årslønnsveksten fra årets tariffoppgjør er temaet for forhandling og mekling.



Kontaktinformasjon   
Riksmekleren
Grensen 3
0159 Oslo
Tlf. 22 97 99 99
Faks 22 97 99 98
post@riksmekleren.no

Riksmekleren  
Institusjonens oppgave er å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Virksomheten ledes av riksmekleren.

Pågående meklinger  

Pågående konflikter  

Sak 2017-013
Norsk Sykepleierforbund og NHO Abelia

Kommende meklinger  

Riksmekleren - Grensen 3 - 0159 Oslo - Tlf. 22 97 99 99 - Faks 22 97 99 98 - post@riksmekleren.no
Feil meldes til webmaster